Har du for lengst mistet oversikten over innholdet i kjøleskapet og fryseren? Må du ofte kaste mat som har ligget for lenge i kjøleskapet eller er frostskadet i fryseren? Med et smart kjøle- og fryseskap og våre nyttige tips kan du bli "matsmart". Unngå unødvendig matsvinn – og spare penger i tillegg!
Dagens smarte kjøleskap og frysere tar bedre vare på maten, og hvis vi bare bruker litt mer tid på smart planlegging, kan vi få maten til å vare lenger. Matsvinn, det vil si at vi kaster mat som vi ikke rekker å bruke, eller som er forringet på annen måte, står for 20–25 prosent av den totale klimapåvirkningen, ifølge det svenske Naturvårdsverket. Tall viser at nordmenn kaster om lag 385 000 tonn mat hvert år. Forbrukerne står for 58 prosent av dette, det vil si 42,5 kg mat per person per år.
• DÅRLIG TID. Vi bruker ikke nok tid på å planlegge matlagingen, og vi har ikke oversikt over hva vi har hjemme. Dette fører ofte til spontane småkjøp i butikken, og enda større uoversiktlighet.
• OVERSHOPPING. Ettersom vi ikke engasjerer oss nok i maten og sjelden har en plan for hva vi skal kjøpe, handler vi gjerne inn for mye mat. Mat som blir liggende i kjøleskapet, og som vi ikke rekker å bruke før den går ut på dato.
• FEILOPPFATNING. Vi følger slavisk Best før-datoen og kaster mat som fortsatt er like god – helt unødvendig. Se, lukt, smak!
• KASTEIVER. Vi er blitt mindre flinke til å tømme bokser og glass helt, og bruke opp alt. I stedet rydder vi kjøleskapet for halvtomme bokser med mat som fortsatt er god.
PLANLEGG MER. Det lønner seg å tenke matsmart og planlegge, for eksempel ved å lage en ukeplan. Når du vet hva du skal spise hver dag, blir det enklere å handle inn kun det du trenger. Et tips er å spise det "ferskeste" i starten av uken, og spare smarte middager i fryseren til senere i uken, for eksempel fiskepinner eller ferdige kjøttboller.
OPPBEVAR BEDRE. Mye mat blir dårlig bare på grunn av måten vi oppbevarer den på. Pass på at kjøleskapet er kaldt nok, helst 4–5 grader. Dagens kjøleskap har forskjellige soner, der nullsonen er kaldere, og passer for kjøtt og fisk. Grønnsaker kan med fordel oppbevares i skuffen nederst i kjøleskapet, da den ofte har fuktighetsregulering. Noen kjøleskap er også utstyrt med en Super Cool-funksjon for rask kjøling – perfekt når du har storhandlet og fylt opp kjøleskapet med nye ferskvarer.
Banan, ananas og avokado trives ikke i kjøleskapet. Der kan de bli frostskadet og miste smaken. Hvis du i stedet legger dem i en bolle på kjøkkenbenken, smaker de bedre, og du unngår at mat blir kuldeskadet og må kastes. Og hvis det er mer plass i bollen, kan du også legge tomater, løk og sitrusfrukter i den. De kan oppbevares i kjøleskapet, men får bedre smak i romtemperatur.
FORLENG MATENS LEVETID. Meieriprodukter som melk, fløte og yoghurt har det best i kjøleskapet og bør ikke bli stående for lenge på kjøkkenbordet. Kanskje det er på tide å tørke støv av den gamle fløtemuggen når det vanker kaffe? Når det gjelder olje, kan den harskne raskere hvis den blir utsatt for varme, og bør derfor oppbevares i et mørkt skap. Også nøtter kan harskne hvis de utsettes for unødig varme. Derfor kan både mandler og gresskarfrø med fordel oppbevares i kjøleskapet.
VÆR MATSMART OG TA VARE PÅ RESTENE. Grønnsaker og frukt som ser litt skrukkete ut, er ikke dårlige, og kan godt brukes i matlagingen. Har du små grønnsaksbiter til overs? Bruk dem i en suppe, og kjør suppen i en blender når den er ferdig. Kan også fryses! Har du fruktrester igjen? Piff opp smoothien med dem, eller skjær dem i terninger og lag en fruktsalat. De triste kirsebærtomatene nederst i boksen kan du dele i to på midten og bruke i frokostomeletten.
Ligger det en overmoden banan igjen på kjøkkenbenken, som ingen vil ha? Skjær den i biter, og legg dem i en pose i fryseren. Neste gang du vil ha en rask smoothie, er det bare å ta ut bananskivene og kjøre dem i blenderen!
FRYS MATEN SOM EN PROFF. Mat blir ikke dårlig i fryseren ettersom det ikke kan oppstå bakterievekst der. Enkelte typer mat kan imidlertid miste smaken. Derfor er det ekstra viktig at du lar maten avkjøles helt før du legger den i fryseren. Hvorfor? Hvis du legger varm mat i fryseren, tar det mye lengre tid før den fryser, og det dannes krystaller i den. Frysingen må skje raskt, spesielt for vilt og annet kjøtt. Hvis frysingen tar for lang tid, dannes det krystaller som "river i stykker" strukturen på maten, og den kan bli løs og vanskelig å tilberede.
Mat med høyt fettinnhold tåler fryseren dårligere fordi fettet kan harskne.
• Fet fisk + kjøtt = 6 måneder i fryseren
• Magert kjøtt + fisk = 12 måneder
• Kaker, paier og boller med fett = 3 måneder
• Brød = 12 måneder
• Bær, frukt og grønnsaker = 12 måneder
PAKK GODT. Jo bedre du pakker maten som skal fryses, jo bedre. Bruk tette poser, for eksempel vakuumpakkede poser. De er sparer i tillegg plass i fryseren. Bruk en god merkepenn og skriv innhold og dato på posen, så vet du hvor gammel maten er.
Lag en ekstra porsjon med pizzadeig når du lager pizza hjemme. Kjevle den ut til bunner som du fryser. Så er det bare ta ut en pizzabunn ved behov!
SLIPP AVRIMING. Dagens smarte kjøleskap har automatisk avriming, mens frysere vanligvis må avrimes manuelt. Rimen dannes når fuktig luft kommer i kontakt med en kaldere overflate, og automatisk avriming vil si at nedkjølt luft sirkulerer i skapet slik at du slipper å avrime. Du bør holde både kjøleskapet og fryseren lukket så mye som mulig og unngå å slippe inn varmluft. Det er energibesparende, og du får friskere matvarer som holder seg lenge. Hvis du likevel må avrime fryseren, bør du benytte anledningen til å lage en oversikt over innholdet, og bruke opp fryst mat.
ORGANISER FRYSEREN. Et annet matsmart tips er å samle forskjellige typer mat i separate kurver/bokser i fryseren. Legg for eksempel brød og bakst i én boks, grønnsaker og frukt i en annen, iskrem og søtsaker i en tredje og så videre. Da får du bedre oversikt og finner raskt det du leter etter. Gjør en dag i uken til "frysematdag" for å bruke opp det du har i fryseren.
LAVT ENERGIFORBRUK = GODT MILJØVALG. Dagens kjøleskap og frysere er bedre isolert enn tidligere modeller, og dermed mer energieffektive. Det som trekker mest strøm, er luftavkjølingen som skjer når døren har vært åpen. De fleste kjøleskap og frysere har energiklasse A+, og forskjellen mellom A+ og A++ utgjør mindre enn 100 kroner per år i energibesparelser.
Noen smarte kjøleskap og frysere er utstyrt med en ekstra energieffektiv modus, Eco Energy. Denne kan du velge for eksempel når du skal være bortreist i en lengre periode.
